Foreldrene mine ba meg velge mellom dem og kjæresten min

Jeg trodde aldri at jeg måtte velge mellom familien min eller kjæresten min før foreldrene mine tvang meg til det fordi de ikke likte ham. Det var et tøft valg å ta, men til slutt valgte jeg kjæresten min, og jeg angrer ikke på det.


Noen ofre er bare for store til å gjøre.

Valget var ikke så enkelt som det høres ut. Jeg måtte tenke på alt jeg ville miste: et helt liv, mennesker som har kjent meg hele livet fordi de oppdraget meg til å være kvinnen jeg er i dag. Jeg kommer ikke til å lyve, avgjørelsen brøt meg. Det ødelegger meg fortsatt, men det måtte lages. Familien min var tydeligvis en stor del av livet mitt i flere tiår, og jeg kunne ikke late som det Jeg ble ikke skadet av valget de tvang meg til å ta.

Foreldrene mine prøvde å kontrollere min lykke.

Å gi meg et ultimatum for å slutte å se kjæresten min, ellers ville jeg ikke lenger være velkommen i foreldrenes liv, føltes ekstremt manipulerende . Det viste de brydde meg ikke om jeg var lykkelig eller ikke så lenge jeg fulgte deres ønsker og gjorde hva de ba om.

Jeg er voksen og kan ta mine egne beslutninger.

Jeg nekter å bli behandlet som et barn som ikke vet hva som er best for meg selv og livet mitt. Foreldrene mine får ikke lenger bestemme hvem jeg kan eller ikke kan ha et forhold til. Jeg er en voksen kvinne og har tenkt å leve livet mitt som en. Selv om jeg gjør feil eller ting ikke ordner seg med kjæresten min, til slutt vil jeg være ok med det fordi Jeg tok valgene som førte meg til det punktet.

De hatet kjæresten min, så det var ikke noe kompromiss.

Fra starten eller forholdet godkjente ikke foreldrene mine kjæresten min fordi han hadde veldig forskjellige verdenssyn i forhold til deres. De er store kristne, og han er ateist. De tror han er dårlige nyheter selv om han er ansvarlig, har en god jobb og holder seg utenfor trøbbel. Jeg kan ikke få dem til å ombestemme seg om ham, så jeg sluttet å prøve og bare unngikk dem.


Jeg elsket ham for mye til å være greit med å la ham gå .

Kjæresten min var ikke bare en fyr jeg hadde en fling med - vi har et fullt og fantastisk forhold og vi elsker hverandre høyt. Å gi ham opp hadde vært som å gi opp en lem eller luft. Han gjør meg umulig glad. Jeg tror ikke på sjelevenner men jeg elsker ham på en måte som jeg ikke visste var mulig før jeg møtte ham. Jeg kan bare ikke kaste alt, fordi familien min ikke liker oss sammen.